Ideen bak lavkarboMat som ikke får blodsukkeret ditt til å e..

Ideen bak lavkarbo
Mat som ikke får blodsukkeret ditt til å endre seg noe særlig i forhold til hvileblodsukkeret ditt er mat som gjør deg slankere og friskere
(jeg blir ikke å operere etter strikt lavkarbo, men det er en grunnpilar)

Hvordan blir man slankere?
Man tar utgangspunkt i at to hormoner styrer beskjeder til kroppen om når man er sulten og trenger å få næring, og om når man er mett og kan lagre overskudd av næring på kroppen.

Screnario 1: Du er sulten. Du spiser mat.
Mat gjør at blodsukkeret ditt stiger, og synker igjen, i en periode på ca 4 timer. Noe av næringen du har spist omdannes til energi, resten lagres som fett på kroppen din. Du blir mett av å spise, og etter 2-4 timer blir du sulten igjen.

Scenario 2: Du er sulten, men du spiser ikke.
Blodsukkeret ditt er lavt og det gnager i magen. Du er slapp og irritert og tenker masse på mat. Kroppen begynner etter en stund å hente ut næring fra kroppen din, og du begynner å føle deg bedre, men det er ikke helt optimalt. Det lugger litt, fettforbrenningen er ikke optimal, kroppen er vant til å leve på maten man spiser og glukoselagrene/sukkerlagrene/karbohydratlagrene i kroppen.

Trenger det å være slik som dette? At man blir sulten og motoren bare slår seg av etter 2-5 timer etter et måltid? Og at om man ikke spiser så er det ikke noe effektivt drivstoff å hente i kroppen, man er på en nedtur.  Og at kroppsvekten bare øker og øker?

Vi hopper litt tilbake igjen.
Når du spiser får kroppen energi til hjernen og kroppens celler + at overskuddet av energi legger seg på magen.
Når du er sulten trenger cellene og hjernen energi, og om du ikke spiser, så må hentes energien og “sukkeret” ut fra kroppens fettlagre.
Men hvis man likevel føler seg sulten, silten, sur og det er direkte vondt i magen av sult når man lar kroppen forsyne seg av fettlagrene slik at man kommer i ønsket vekt + at masse muskelmasse forsvinner og brukes til næring, så er det jo noe som fungerer veldig dårlig?


Hva om vi gjør slik at hormonet for fettlagring ikke øker ut av sin hvilestatus, samtidig som vi gjør slik at hormonet for fettforbrenning aldri er helt i hvile men hele tiden er aktivt? Også mens vi spiser?